[…] rundtom foran scenen, en liten bar bakerst i lokalet. Bra scenelys. Bra lyd også, langt bedre enn da jeg så Nina Kinert på Betong for en stund siden. De har plass til 2-300 […]
Har tenkt litt på de tinga du skriver om her, og kom til slutt fram til at det var likegreit å kommenere det.
For jeg er delvis enig med deg. En ideell sitausjon hadde jo vært om Ruter hadde etterfakturert på slutten av hver måned, basert på hva slags “kort og billetter” som lønner seg mest for den enkelte.
Men det forutsetter for det første at de vil etterfakturere – noe de neppe er særlig interessert i – samt at man beholder alle dagens merkelige rabatt- og billettløsninger. Det synes jeg heller ikke er veldig smart. “Mindre endringer for brukerne” tror jeg ikke er argument nok for å forholde et alt for gammeldags og tungvindt system.
Så mitt forslag – basert på dine ideer – er heller en ordning som minner om mange andre rabattsystemer. Man innfører rett og slett én type billett (så kan man godt ha en annen pris for barn og honnør og studenter og sånt). Men så innfører man et system med f.eks. “hver femte reise gratis”. Og så innfører man i tillegg en maks-pris man vil bli fakturert i løpet av en tidsperiode (f.eks. en måned).
Så hver gang jeg bipper kortet trekkes jeg for en “enkeltbillett”, men hver femte tur er gratis (der har du fleksikortet). Og når jeg har betalt tilsammen f.eks. 550 kroner totalt en måned blir alle de neste turene samme måned også gratis.
– Jeg har ikke regna nøyaktig på dette for å se på de eksakte tallene, men jeg tror det blir en mye enklere løsning for alle parter.
Men. For det er alltid et “men”. Jeg velger i dag å ha månedskort av ren “convenience”. Jeg veit at det er en del måneder det sikkert hadde lønt seg for meg å ikke ha det, men vissheten om at jeg har en gydlig billett, at jeg kan gå av og på som jeg vil, at jeg ikke trenger å tenke på å validere på en stappfull trikk der validatorene ikke funker – den følelsen er jeg villig til å betale noen kroner ekstra for.
Så JEG hadde vært interessert i å kunne betale en fast sum hver måned for å slippe valideringen (annet enn evt. for å starte en ny periode), selv om det økonomisk ikke hadde vært den beste løsningen.
Om andre også tenker sånn vet jeg ikke, men det er ikke nødvendigvis noen konflikt mellom de to betalingsformene.
Har tenkt lit videre rundt dette, og med litt flikking kommet opp med følgende forslag til hvordan vi faktisk kan få et fungerende flexus (der fungerende ikke henviser til de tekniske problemene med validatorer som ikke funker, kort som dør osv, men til en løsning fom gjør flexus til et godt og fleksiblet billettsystem for passasjerene).
Med Ruters nye sonesystem vil dette gjøre det enda enklere, og man kan benytte anledningen til å innføre også nytt, fleksibelt billettsystem.
Jeg tror vi trenger to former for billetter. Jeg velger å kalle dem validert og ikke-validert, men det er ikke veldig gode navn, så noen får finne på noe bedre.
Validert flexus fungerer omtrent som jeg skisserer over. Man kjøper et forhåndsbetalt kort, med et visst beløp. Kortet kan selvsagt fylles opp flere ganger, og man velger selv hvor stort beløp man ønsker å legge inn. Alle reiser MÅ valideres, og det trekkes et beløp fra den forhåndsbetalte summen hver gang man validerer. MEN man får som nevnt i forrige innlegg rabatt tilsvarende det alle pizza- og kaffesjapper tilbyr, f.eks. hver 5. reise gratis. I tillegg er det et maksebeløp for hva man behøver å betale innenfor f.eks. en 30-dagers periode. Siden kortet er forhåndsbetalt betyr det at det fungerer like bra selv om man reiser utenfor de sonene man vanligvis trafikerer.
Hvis man fyller kortet med 1000 kroner, så trekkes riktig beløp uansett om jeg reiser internt i Oslo, eller om jeg tar meg en tur til Lillestrøm eller Asker. Når jeg f.eks. har brukt 500 av de kronene vil automatisk alle videre reiser innefor én sone være gratis, mens jeg fortsatt må betale noe dersom jeg skal videre til en annen sone. Etter 600 kroner er alle reiser innafor to soner gratis, osv.
Det er noen tekniske utfordringer med dette i forhold til at dagens validatorer jo ikke har noen mulighet til å vite hvor man skal av, men så vidt meg bekjent er det bare internt i Oslo (pluss NSB) man har ubetjent validering uansett. Alle andre linjer må man vildere hos fører, og må evt. da oppgi hvor langt man skal, på samme måte som når man kjøper billett i dag.
Og med bare 8 soner er det forholdsvis enkelt å lage løsninger der man raskt kan velge hvilken sone man skal til også på en eller annen form for automat.
En validert flexus er ikke personlig, men man kan velge å registrere den. Man kan altså kjøpe seg et helt anonymt kort, betale med cash på narvesen, bruke det et par ganger, og kjøpe seg et nytt et, hvis man er tilstrekkelig paranoid.
Eller man kan velge å registrere det. Fordelen med å registrere seg er at man kan betale med f.eks. efaktura. Man kan få refundert et mistet kort osv. Det er sikkert mulig for Ruter å komme opp med flere grunner til å ønske å registrere seg, men hovedpoenget må være at man ikke må.
Den andre billettypen er det jeg da kaller en ikke-validert flexus. Dette blir en tilsvarende løsning som dagens periodebillett (30..dagers i Oslo). Man betaler for én eller flere soner for en viss periode, og kortet trenger bare å valideres når man starter en ny periode.
MEN, til forskjell fra dagens 30-dagers flexus kan disse kortene også fungere som et validert flexus dersom man reiser utenfor den/de sonene man har periodebillett for.
Hvis man reiser utenfor disse sonene MÅ man altså validere, og man vil bli etterfakturert for disse reisene.
Av den grunn må altså et ikke-validert flexus være registrert på en person, men man reiser jo “anonymt” siden man ikke trenger å validere kortet annen enn ved starten av en ny periode.
Jeg tror de aller fleste ville valgt å bruke valideret flexus, og de ville valgt å registrere seg. Det er både det mest fleksible og det rimeligste alternativet. Dermed oppnår Ruter det de ønsker – flest mulig valideringer. Samtidig kan sånne latsabber som meg velge å betale noe mer for å slippe å validere. Og de mest paranoide kan sjonglere en håndfull helt anonyme kort og være sikker på at ingen kan spore dem.
Nå har jeg brukt Flexus-kortet en stund, og selve bruken av det har igrunn gått ganke smertefritt. Jeg tror jeg klarte å unngå de verste barnesykdommene. Jeg har brukt det de kaller “reisepenger” og 7-dagers periodebillett. Jeg er enig med deg Ola at tanken med billett-typer kanskje er litt unødvendig, og jeg merker dette selv siden jeg i hovedsak sykler til jobb. Hvis jeg da av og til bruker av reisepengene mine, men så ender opp med å reise mange nok ganger en uke til at det hadde lønt seg med et 7-dagers kort, så har jeg kastet bort penger. Jeg vil at systemet automatisk skal regne ut hva som er billigst og trekke penger fra en forhåndsfylt konto. Det tror jeg hadde passet bra for mitt bruk.
1. Comment by casamurilo
28/Jan/2009 at 16:48
I wish I could have gone to that concert.
2. Pingback by 42 » Blog Archive » Lucy Swann og Sandra Kolstad på Musikkflekken
29/Aug/2009 at 20:35
[…] rundtom foran scenen, en liten bar bakerst i lokalet. Bra scenelys. Bra lyd også, langt bedre enn da jeg så Nina Kinert på Betong for en stund siden. De har plass til 2-300 […]
3. Comment by Ola Thoresen
30/Nov/2010 at 20:59
Har tenkt litt på de tinga du skriver om her, og kom til slutt fram til at det var likegreit å kommenere det.
For jeg er delvis enig med deg. En ideell sitausjon hadde jo vært om Ruter hadde etterfakturert på slutten av hver måned, basert på hva slags “kort og billetter” som lønner seg mest for den enkelte.
Men det forutsetter for det første at de vil etterfakturere – noe de neppe er særlig interessert i – samt at man beholder alle dagens merkelige rabatt- og billettløsninger. Det synes jeg heller ikke er veldig smart. “Mindre endringer for brukerne” tror jeg ikke er argument nok for å forholde et alt for gammeldags og tungvindt system.
Så mitt forslag – basert på dine ideer – er heller en ordning som minner om mange andre rabattsystemer. Man innfører rett og slett én type billett (så kan man godt ha en annen pris for barn og honnør og studenter og sånt). Men så innfører man et system med f.eks. “hver femte reise gratis”. Og så innfører man i tillegg en maks-pris man vil bli fakturert i løpet av en tidsperiode (f.eks. en måned).
Så hver gang jeg bipper kortet trekkes jeg for en “enkeltbillett”, men hver femte tur er gratis (der har du fleksikortet). Og når jeg har betalt tilsammen f.eks. 550 kroner totalt en måned blir alle de neste turene samme måned også gratis.
– Jeg har ikke regna nøyaktig på dette for å se på de eksakte tallene, men jeg tror det blir en mye enklere løsning for alle parter.
Men. For det er alltid et “men”. Jeg velger i dag å ha månedskort av ren “convenience”. Jeg veit at det er en del måneder det sikkert hadde lønt seg for meg å ikke ha det, men vissheten om at jeg har en gydlig billett, at jeg kan gå av og på som jeg vil, at jeg ikke trenger å tenke på å validere på en stappfull trikk der validatorene ikke funker – den følelsen er jeg villig til å betale noen kroner ekstra for.
Så JEG hadde vært interessert i å kunne betale en fast sum hver måned for å slippe valideringen (annet enn evt. for å starte en ny periode), selv om det økonomisk ikke hadde vært den beste løsningen.
Om andre også tenker sånn vet jeg ikke, men det er ikke nødvendigvis noen konflikt mellom de to betalingsformene.
4. Comment by Ola Thoresen
4/Dec/2010 at 18:31
Har tenkt lit videre rundt dette, og med litt flikking kommet opp med følgende forslag til hvordan vi faktisk kan få et fungerende flexus (der fungerende ikke henviser til de tekniske problemene med validatorer som ikke funker, kort som dør osv, men til en løsning fom gjør flexus til et godt og fleksiblet billettsystem for passasjerene).
Med Ruters nye sonesystem vil dette gjøre det enda enklere, og man kan benytte anledningen til å innføre også nytt, fleksibelt billettsystem.
Jeg tror vi trenger to former for billetter. Jeg velger å kalle dem validert og ikke-validert, men det er ikke veldig gode navn, så noen får finne på noe bedre.
Validert flexus fungerer omtrent som jeg skisserer over. Man kjøper et forhåndsbetalt kort, med et visst beløp. Kortet kan selvsagt fylles opp flere ganger, og man velger selv hvor stort beløp man ønsker å legge inn. Alle reiser MÅ valideres, og det trekkes et beløp fra den forhåndsbetalte summen hver gang man validerer. MEN man får som nevnt i forrige innlegg rabatt tilsvarende det alle pizza- og kaffesjapper tilbyr, f.eks. hver 5. reise gratis. I tillegg er det et maksebeløp for hva man behøver å betale innenfor f.eks. en 30-dagers periode. Siden kortet er forhåndsbetalt betyr det at det fungerer like bra selv om man reiser utenfor de sonene man vanligvis trafikerer.
Hvis man fyller kortet med 1000 kroner, så trekkes riktig beløp uansett om jeg reiser internt i Oslo, eller om jeg tar meg en tur til Lillestrøm eller Asker. Når jeg f.eks. har brukt 500 av de kronene vil automatisk alle videre reiser innefor én sone være gratis, mens jeg fortsatt må betale noe dersom jeg skal videre til en annen sone. Etter 600 kroner er alle reiser innafor to soner gratis, osv.
Det er noen tekniske utfordringer med dette i forhold til at dagens validatorer jo ikke har noen mulighet til å vite hvor man skal av, men så vidt meg bekjent er det bare internt i Oslo (pluss NSB) man har ubetjent validering uansett. Alle andre linjer må man vildere hos fører, og må evt. da oppgi hvor langt man skal, på samme måte som når man kjøper billett i dag.
Og med bare 8 soner er det forholdsvis enkelt å lage løsninger der man raskt kan velge hvilken sone man skal til også på en eller annen form for automat.
En validert flexus er ikke personlig, men man kan velge å registrere den. Man kan altså kjøpe seg et helt anonymt kort, betale med cash på narvesen, bruke det et par ganger, og kjøpe seg et nytt et, hvis man er tilstrekkelig paranoid.
Eller man kan velge å registrere det. Fordelen med å registrere seg er at man kan betale med f.eks. efaktura. Man kan få refundert et mistet kort osv. Det er sikkert mulig for Ruter å komme opp med flere grunner til å ønske å registrere seg, men hovedpoenget må være at man ikke må.
Den andre billettypen er det jeg da kaller en ikke-validert flexus. Dette blir en tilsvarende løsning som dagens periodebillett (30..dagers i Oslo). Man betaler for én eller flere soner for en viss periode, og kortet trenger bare å valideres når man starter en ny periode.
MEN, til forskjell fra dagens 30-dagers flexus kan disse kortene også fungere som et validert flexus dersom man reiser utenfor den/de sonene man har periodebillett for.
Hvis man reiser utenfor disse sonene MÅ man altså validere, og man vil bli etterfakturert for disse reisene.
Av den grunn må altså et ikke-validert flexus være registrert på en person, men man reiser jo “anonymt” siden man ikke trenger å validere kortet annen enn ved starten av en ny periode.
Jeg tror de aller fleste ville valgt å bruke valideret flexus, og de ville valgt å registrere seg. Det er både det mest fleksible og det rimeligste alternativet. Dermed oppnår Ruter det de ønsker – flest mulig valideringer. Samtidig kan sånne latsabber som meg velge å betale noe mer for å slippe å validere. Og de mest paranoide kan sjonglere en håndfull helt anonyme kort og være sikker på at ingen kan spore dem.
5. Comment by kristian
22/Oct/2011 at 19:01
Nå har jeg brukt Flexus-kortet en stund, og selve bruken av det har igrunn gått ganke smertefritt. Jeg tror jeg klarte å unngå de verste barnesykdommene. Jeg har brukt det de kaller “reisepenger” og 7-dagers periodebillett. Jeg er enig med deg Ola at tanken med billett-typer kanskje er litt unødvendig, og jeg merker dette selv siden jeg i hovedsak sykler til jobb. Hvis jeg da av og til bruker av reisepengene mine, men så ender opp med å reise mange nok ganger en uke til at det hadde lønt seg med et 7-dagers kort, så har jeg kastet bort penger. Jeg vil at systemet automatisk skal regne ut hva som er billigst og trekke penger fra en forhåndsfylt konto. Det tror jeg hadde passet bra for mitt bruk.